#ComebackQueen

Denne dagen har jeg ventet på lenge dere… Jeg har vært skadet i omtrent 1,5 år nå og tålmodigheten min har virkelig blitt satt på prøve. Når du gjør det du får beskjed om, jobber knallhardt, merker at kroppen blir sterkere, men samtidig opplever at smerten ikke blir noe nevneverdig bedre, så er det ekstremt frustrerende.

Jeg gikk som jeg har skrevet om tidligere på en skikkelig mental smell tidligere i høst, som endte i at jeg ikke kom meg på trening på to uker. Smellen kom like etter at jeg så lagvenninnene mine spille kamp i eliteserien, noe jeg hadde drømt om i over ti år, uten å få muligheten til delta selv. Til tross for at jeg visste at det kun var skaden som gjorde at jeg ikke alltid klarte å yte maks på trening, og at det er skaden som gjorde at jeg ikke fikk spille kamper så begynte allikevel hodet å skape sine egne tanker om at jeg ikke er god nok, og at alle de andre vil fortsette å utvikle seg, mens du selv står på stedet hvil. Jeg var livredd.

Med hjelp fra fysio og lagvenninne, Ingvild, kom jeg meg heldigvis opp av krateret relativt raskt, men tankene om at det er for sent for meg og at jeg ikke er eller vil bli god nok surrer fortsatt oppi hodet i tide og utide.

kølle.jpgI november ble spilleforbudet mitt endelig opphevet og jeg fikk lov til å begynne å være med på hele treninger igjen. Først og fremst med damer 2, da tempo er lavere og det er mindre press om å holde nivået oppe enn på elitetreningene. Belastningen på knærne blir derfor mindre og det oppleves som at det er mer rom for å tilpasse seg etter de signalene kroppen gir.

Sammen med fysio satt vi også som mål at om treningene fremover går greit så skulle målet være å få spille kamp med andrelaget den 1. desember – altså forrige søndag!

Jeg har jo trent masse det siste året, men når den ene tingen jeg virkelig har lyst til å gjøre også er den tingen jeg ikke får lov til, så blir det tøft mentalt. Uavhengig av hvordan jeg presterte på søndag så var dette delmålet utrolig viktig for hodet og motivasjonen min.

At vi i tillegg vant kampen 2-10 og at jeg scorte mitt «signaturmål», var jo selvfølgelig også veldig gøy! Det som derimot ikke var like gøy, og som er noe jeg MÅ jobbe med fremover, det er hodet mitt. Jeg var så nervøs og kvalm før kampen at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Under hele kampen skalv jeg sånn på hendene at det gjorde ballkontroll til en utfordring og av en eller annen grunn var det på det verste rett etter at jeg scorte. Helt krise!

Det viktigste var allikevel at jeg spilte en hel kamp uten noen nevneverdige problemer med knærne! De har også kjentes helt grei ut etter kampen, altså omtrent likt som det pleier å kjennes ut etter en vanlig trening med laget. Og det er veldig positivt! Satser på at jeg får muligheten til å spille flere kamper etter jul, og det skal jeg være veldig fornøyd med akkurat nå. Så får jeg ta nervene senere når de kommer.

79342843_1369184079915409_7002709426100502528_n
Anniken

November

Denne måneden begynte med bortgangen til min oldemor, Nora, eller «Oldemor med toget» som lillebror kalte henne da han var yngre. Hun bodde nemlig rett ved togskinnene på Ensjø så det var alltid et tog eller tre som passerte når vi var på besøk hos henne.

Hun takket for seg typ tre dager før hun skulle fylt 97 år. Det var selvfølgelig veldig trist, men vi visste at det nærmet seg slutten så selv om det var vondt så var vi i det minste til en viss grad forberedt.

I begynnelsen av november reiste jeg derfor til Oslo for å være tilstede i begravelsen hennes… Et par dager senere skulle laget mitt spille kamper i Oslo, så da fikk jeg lov å bli noen dager ekstra for å se kampene.

Som nevnt i forrige innlegg har jeg nå endelig fått deltatt for fullt på innebandytrening igjen. Først og fremst for damer 2, så får vi se hvor lang tid det tar før jeg er klar for å komme tilbake på elitetreningene. Krysser fingrene for at det går raskt! Jeg har ellers tilbrakt mye tid med fine folk, vært på mitt første julebord (med kretsstyret på Brann Stadion, Anniken anno 2006 hadde vært i ekstase). Det har egentlig, med noen få unntak, vært en fin måned.

FAVORITTER FRA NOVEMBER

Musikken:

Bilde:IMG_8035
Jeg har ikke fotografert så mye den siste tiden, men tok med kamera på kampen mellom Søreide og herrelaget til FjellKam. Resten av bildene ligger på Fjell sin FB-side HER.

På treningssenteret:
Ingvild (fysio og lagvenninne) hadde tatt med innebandykøller til den ene timen vår og hadde en øvelse litt utenom det vanlige.  Jeg skulle hinke fra én pute til den neste, deretter finne balansen på en fot samtidig som jeg sentrer en pasning til henne før jeg hopper videre til neste pute og mottar en ny pasning. Veldig gøy!

Annet:
🖤 Bonaventura tilbake fra start for AC Milan
🖤 «Joker»
🖤 MCR som har gjenoppstått

 

Anniken

Treningsrutiner og comeback

Jeg er så vanvittig stolt over hva jeg har fått til på treningsfronten det siste året at det nesten er så jeg må klype meg selv i armen. Jeg har nok aldri tidligere vært så aktiv som jeg er nå.

Jeg trente riktignok 3-5 ganger i uken da jeg var yngre, men da gikk alt i innebandy med laget og kamper. Øktene på treningssenter har jeg aldri helt klart å knekke koden på. Før nå.

Etter at jeg ble skadet og begynte å gå til fysioterapeut har jeg gått fra ingen til tre styrkeøkter i uken. De siste månedene har disse øktene også inkludert intervall på romaskin før styrken.

I tillegg har jeg den siste tiden endelig fått deltatt på innebandytrening igjen. Først og fremst med 2.laget vårt, da tempoet og belastningen der er noe mindre enn med 1.laget. Vi har også trening fredager for de som måtte ønske og da er jeg vanligvis tilstede og har litt lett teknikktrening. Det betyr basically triksing, skudd, pasninger og det jeg får gjort som ikke innebærer nevneverdig bøying av knærne.

Så over til det jeg har drømt om i mangen år, men ikke fått til før nå i vår. Jeg har begynt å trene før jobb. Og jeg ELSKER det! Jeg står opp 05.30, begynner å trene 07.00, er ferdig med økten 09.00 og på jobb til 10-11.00. Og dere… Det å være ferdig med dagens treningsøkt før jobb er heeeelt nydelig!

Ja, det ER tungt de første fem minuttene etter at klokken har ringt (og ja jeg har forsovet meg flere ganger), men etter det er det bare digg. Om ikke annet så får man noen ekstra timer fri etter jobb som kan brukes til noe annet. Eventuelt til å hente inn igjen søvnen man gav avkall på for å stå opp så tidlig ehe.

Denne uken er jeg også «litt» ekstra gira, for på søndag får jeg endelig prøve å spille kamp igjen! Jeg har i alle fall lov til å prøve meg med damer 2 som møter BSI. Det blir spennende å se hvordan knærne reagerer på det, men jeg krysser alt som krysses kan for at det skal gå bra. Jeg er så ufattelig lei av å ikke kunne spille, så nå gjør jeg alt jeg kan og litt til for at mitt lille comeback om noen dager skal gå så smertefritt som mulig, bokstavelig talt.

IMG_7050.jpgGleder meg enormt til å joine denne gjengen på søndag!

Wish me luck!

Oktober

Oktober har både vært fantastisk fin og ganske jævlig på samme tid.

Måneden startet noe intenst med damelagets første hjemmekamper i eliteserien noensinne. Det var ikke bare én kamp heller, neida. Det var to, på samme helg. Mot Sveiva. Begynner bli lei av å si det, men jeg er fortsatt skadet. Jeg endte derfor opp med musikkansvaret i sekretariatet. Sånn sett fikk jeg jo satt preg på kampene jeg og, selv om jeg ikke spilte.

Like etter møtte jeg veggen skikkelig på en trening med laget. Jeg kom meg så vidt gjennom spilloppvarmingen, men resten av opplegget jeg pleier å kjøre (tøying og styrke) droppet jeg og måtte bare dra fra hallen. Hodet var på ingen måte på plass. Deretter fulgte to uker hvor motivasjonen var helt vekke og jeg kom meg ikke på trening en eneste dag. Etter min neste time hos fysio klarte jeg og komme meg tilbake i rutinene igjen. Vi justerte litt på tidsperspektivet på målene mine og endret treningsopplegget litt. Det var heldigvis ikke mer som skulle til for at jeg klarte å komme i gang igjen.

Favoritter i måneden som gikk

  • Høsten – spesielt på Nordnes.
  • Folka – de gale, de normale og Pinky.
  • Selvpleie
  • Konsert med Klovner i Kamp
  • Jentelaget som stadig tar nye skritt
  • Musikken:

 

Nå er vi allerede godt i gang med november og jeg er tilbake der jeg skal være. Snakkes!

Anniken.

Sesongens første miniturnering

God kveld!

Det blir en del av disse «sesongens første» nå, men sånn er det i tiden rundt sesongstart. Denne gangen er det jentelaget jeg trener som har spilt sin første første miniturnering for sesongen.

Miniturneringer spilles på liten bane med tre utespillere og en målvakt. Kampene varer i 12 minutter og laget spiller vanligvis tre-fire kamper på en turnering.LRM_20190928_112155På miniturneringer teller vi ikke mål og det skal ikke være resultatfokus, så jeg har ikke peiling på resultatet fra noen av kampene. Når det er sagt så er innebandy en lagsport. Som går ut på å score mål hehe. Så selv om jeg ikke telte så fikk jeg med meg at vi både scorte flere og slapp inn færre mål enn på samme tid i fjor. Alt i alt synes jeg det gikk veldig bra!

Jentene har også (og kanskje enda viktigere) blitt mye flinkere til å kommunisere på banen, slå gode pasninger og prøve på skudd, noe som er veldig gøy å se som trener!

IMG_5872Vi har fortsatt plass til flere på laget så om du er eller kjenner noen mellom 11-16 år i Bergen som vil spille innebandy er det bare å sende en epost til post@fjellkam.no .

Anniken

Jubileumsfest og seriestart

Denne helgen hadde jeg en plan…

Jeg skulle på jubileumsfesten til klubben, som fylte 100 år i sommer, og jeg skulle slappe av.

Nå tror jeg det nærmer seg to uker siden sist jeg hadde skikkelig alenetid og jeg merket allerede etter helgen med laget i Oslo at jeg begynte å bli desperat etter litt tid for meg selv. Så søndagen hadde jeg booket til meg og kun meg.

Vel… Planen gikk til helvete hehe.

Iløpet av festen til Fjell på lørdag så presterte jeg selvfølgelig å gå med på å bli med til hallen dagen etter for å se herrelaget sin første seriekamp denne sesongen. Ikke bare var det dagen etter, men også tidlig nok til at vekkerklokken måtte på. For. Tidlig.

Hadde jeg vært smart hadde jeg reist rett hjem etter kampen og ladet opp til en ny uke. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke. Istedet ble jeg med folk til en annen hall for å se en ny kamp.

Til tross for minimalt med avslapning og et stadig økende behov for alenetid så var det veldig gøy i helgen. Jeg ble bedre kjent med en av de nye spillerne på laget mitt (Hei Silje!) og hadde det egentlig veldig kjekt 😌

Anniken

Seriestart for Damer Elite

Siden jeg flyttet til Bergen i 2012 har jeg spilt for Fjell-Kameraterne sitt damelag, og om noen hadde fortalt meg den gangen at vi skulle bli et elitelag i 2019 så hadde jeg bedt dem ta seg sammen.

I flere år spilte vi uten trener, uten innbyttere og at laget har holdt seg i live så lenge er et lite under. At vi nå stiller med 2-3 rekker, 2 trenere og mer enn én keeper er også ganske utrolig om man ser tilbake til hvordan ting var for bare et par år siden.

IMG_3707.jpg

Forrige helg reiste vi altså til Oslo for å debutere i eliteserien.
Ikke bare er det første gang klubben har et innebandylag i eliteserien, men det er også første gang et damelag fra Bergen spiller i eliteserien NOENSINNE! Ganske sjukt.

I debuten skulle vi møte bunnlaget GIF Fighters, som er et av lagene vi skulle ha mulighet mot, mens vi i vår andre kamp på søndag skulle møte et av topplagene, Sagene IF, som vi var forventet å tape mot.

IMG_3722.jpg

Så hvordan gikk helgen? Jeg vil påstå det gikk bedre enn forventet. I elitedebuten presterte vi faktisk å vinne over GIF! Selv om vi visste vi hadde sjans til å slå de så er vi fortsatt et ferskt elitelag, og jeg er ganske sikker på at det var en god del nerver ute og gikk, men tross nervøsitet og mangel på erfaring så tok vi da vår første seier i vår første kamp. Det var veldig gøy og vil nok være viktig for selvtilliten til laget denne sesongen. Nå vet vi at vi har noe å gjøre på øverste nivå og det er viktig for spillerne å ta med seg videre inn i sesongen. Spesielt når motstanden blir enda tøffere.

IMG_3819

IMG_3817

IMG_4241
Vår andre kamp, mot Sagene, vil jeg også si gikk som forventet. Sagene tok oss litt på senga og scorte tre kjappe mål tidlig i kampen. Selv om vi hentet oss litt inn igjen etter det så var de langt mer effektive og rutinerte enn oss og vant fortjent 7-0.

IMG_4623.jpg
Alt i alt var det en bra helg. Jeg er jo som dere vet skadet, men fikk allikevel vært med for å fotografere og hjelpe til. Veldig kjekt å få være en del av laget selv om jeg dessverre ikke får spilt. Det setter jeg pris på.

IMG_4220.jpg

Kommende helg er det seriestart for den lokale serien i Hordaland, i tillegg til klubbens 100års jubileumsfest, så dere skal ikke se bort ifra at det kanskje dukker opp noe derfra etterhvert.

Anniken

Bryllupsfotografering

God søndag dere!

Det ble stille fra meg litt lenger enn hva jeg hadde planlagt nå, jeg er nemlig så utrolig sliten for tiden. Dagene går i ett og jeg føler at jeg aldri får tid til å hente meg skikkelig inn igjen. Hverdagen min er basically: sove – trene – spise – jobbe på repeat.

For to uker siden fotograferte jeg i bryllupet til min tante i Oslo, men fordi jeg har hatt så lite overskudd den siste tiden er det først i dag jeg har fått satt meg ned og redigert ferdig bildene.

Fotografering er noe jeg har drevet med i over ti år nå, men de siste årene har interessen dalt drastisk. Jeg har tidligere fotografert både bryllup og konfirmasjon, men favoritten har alltid vært, og er fremdeles, sportsfotografering. De få gangene jeg har dratt frem kamera de siste årene har det vært under en eller annen innebandykamp i en sliten idrettshall her i Bergen, så jeg var mildt sagt rusten da jeg reiste over fjellet for å fotografere tante sitt bryllup.

_MG_1892Her ser dere Lady, hunden til tante, samt et lite glimt av kjolen jeg hadde på meg i bryllupet. Og ja, den er blå. Med blomster på. Jeg fikk låne den av mamma siden jeg kun eier sorte kjoler selv haha.

Jeg fikk dessverre ikke så mange «pene» bilder som jeg hadde håpet på, men kompenserer for det med en god del morsomme bilder. De fra kakespisingen er blant annet noen av favorittene!

Sånn eller så kan jeg nevne at det er seriestart for elite kvinner til uken så det kommer fort et innlegg eller to om det etterhvert. Vi snakkes!

Anniken

Trenerrollen og jentelaget

Noe av det jeg er mest stolt av, og som stadig utfordrer meg, er rollen min som innebandytrener. Jeg tok trener 1 kurs i 2009 og har trent jentelag i moderklubben, Sveiva Innebandy, og nå de siste årene i Fjell-Kameraterne her i Bergen.

Nå trener jeg Jenter 11-16 år på Ny-Krohnborg. I fjor assisterte jeg min lagvenninne Martine, mens jeg i år har hovedansvaret for jentene. Det er en utrolig bra gjeng så det er veldig kjekt å få bidra for klubben som trener. Nå som damelaget vårt er kommet til eliteserien er det også ekstra viktig å ta vare på bredden i klubben, og da spesielt barn og unge.

Idretten var alt for meg i barndommen så om jeg kan spre bare en liten del av min lidenskap for innebandy til disse jentene så er jeg fornøyd. Det viktigste er uansett at de opplever mestring og har det gøy på trening.

I går hadde vi vår første trening etter ferien, og jeg som trodde det ville bli en rolig økt tok klart feil. Jentene var veldig gira så det var høy innsats fra start. Veldig gøy!LRM_20190820_193514Kan også nevne at vi har plass til flere spillere på laget så om du er i Bergen og vil spille innebandy er det bare å gi meg en lyd. Både nybegynnere og erfarne er velkommen, utstyr kan dere låne 🙂 Klubben har for så vidt lag for alle så det er bare å ta kontakt på post@fjellkam.no så finner vi noe som passer! #fjellkam

Flyer_JNyKrohn_02

Okei, det får holde med skamløs promotering for denne gang hehe. Snakkes!

Fysiske tester

God søndag verden!

I klubben min, Fjell-Kameraterne, gjennomførte vi i går de samme testene som landslaget gjør under Vikingen (som også var denne helgen i Oslo) for å se hvordan vi ligger an sammenlignet med de beste i landet. Siden jeg fortsatt sliter med begge knærne så fikk jeg kun gjort 5 & 10m, samt chins.
LRM_20190817_141838-2
Resultatene mine trenger vi ikke snakke om engang. Det siste året har treningen min vært rettet mot å bli skadefri så jeg var ikke akkurat godt forberedt til disse testene haha. Det var allikevel en veldig kjekk dag. Siden jeg kun skulle gjennom to øvelser var jeg i hallen hele dagen og hjalp til med gjennomføringen av testene.

LRM_20190817_135405-2

Fra september til mars pleier jeg å tilbringe nesten hver helg i en idrettshall, så nå som jeg var tilbake i hallen på en lørdag føler jeg virkelig at sesongen er rett rundt hjørnet. På tirsdag begynner også treningene igjen for jentelaget jeg er ansvarlig for så det ser jeg fram til!

Vi snakkes plutselig!