Psykiske utfordringer

Okei dere. La oss bare få det overstått sånn at hodet mitt kan gå videre. Helt siden jeg publiserte det første innlegget her så har hjernen min daglig vurdert frem og tilbake hvordan, når og om jeg i det hele tatt skal dele dette allikevel. Det er jo en grunn til at jeg har holdt kjeft om det i åtte år så hvorfor ikke bare holde godt kjeft i åtte år til?

På en annen side så er det også en grunn til at jeg ikke klarer å slå i fra meg tanken om å dele. Det er viktig for meg, og dét bør være god nok grunn til å kjøre på.

Jeg har alltid vært et sjenert barn, men tidlig i tenårene en gang utviklet sjenansen seg til noe mer. Jeg turte ikke ting andre turte, jeg opplevde ubehag i sosiale situasjoner som andre så ut til å takle helt fint og bare tanken på visse hendelser kunne oppleves så ubehagelig at jeg unngikk det totalt. Jeg ble sendt til psykolog hvor jeg fikk beskjed om at jeg hadde sosial angst og var mildt deprimert. 20161017-img_4191

Da dette begynte så følte jeg at det var noe feil med meg. Jeg så at de rundt meg fikk til ting som hele kroppen min stivnet i skrekk bare av tanken på, og jeg følte meg utrolig alene. Da jeg ble sendt til psykolog første gang opplevdes det bare som en bekreftelse på at jeg ikke fungerte som jeg skulle.. Jeg trodde at jeg var den eneste i familien og av de rundt meg som var på denne måten, den eneste som slet med ting jeg ikke skulle, ting som ikke syntes. Jeg trodde det var noe galt med meg.

Selv om jeg på noen områder sliter mer nå enn hva jeg gjorde i tenårene så er ting allikevel blitt litt bedre. Jeg har en støttende og forståelsesfull kjæreste som vet hva jeg går gjennom. Jeg har bedre forståelse for utfordringene mine nå, jeg går til psykolog og er i gang med å utvide hjelpeapparatet mitt.

Jeg håper at åpenhet rundt psykiske utfordringer vil kunne gjøre det lettere for de som får lignende utfordringer i fremtiden til å søke hjelp og til å forhåpentligvis ikke føle seg så alene og unormal som jeg har gjort. For meg henger nemlig mange av disse følelsene fortsatt igjen, ti år etter at de oppstod.

Og om for eksempel mine yngre søsken eller fremtidige barn skulle slite med noe en gang så skal de vite at de kan prate med meg, og at verken jeg eller noen av de andre i familien er perfekte.20161017-img_4194

Det er lov å slite, det gjør deg ikke svak og det er ikke noe galt med deg! 

Reklamer

Én tanke på “Psykiske utfordringer

  1. Tilbaketråkk: Å dele om psykiske utfordringer | Anniken Bye

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s