Snakkes aldri 2016

Det er under en time igjen av 2016 og det kunne ikke passet meg bedre. 2016 har ikke vært spesielt hyggelig og jeg kjenner det skal bli veldig godt å legge hele driten bak meg.

I året som gikk måtte hunden til mine besteforeldre avlives. Han het Anton og var en av de beste skapningene jeg visste om.

I sommer gikk jeg og forloveden gjennom et lite flyttehelvette som gjorde at jeg ikke fikk slappet av et sekund. Vi hadde vel knappe 48 timer i leiligheten vi egentlig skulle bo i før vi endte opp resten av sommeren hos moren til typen. Vi fant oss til slutt en fin leilighet, men da var sommeren allerede forbi og studiene godt i gang, så avslapning ble det dårlig med.

20161105-img_4956Semesteret begynte utrolig nok ganske bra, men etter høstferien kjente jeg at angsten min hadde våknet til live igjen. Etter en del frem og tilbake innså jeg at jeg trengte hjelp og kontaktet en rådgiver hos SIB (Studentsamskipnaden i Bergen). Etter samtalen med rådgiveren ble jeg sendt tilbake til psykologen jeg tidligere har gått til, også hos SIB, i tillegg til at jeg skaffet meg time hos fastlegen.

Jeg hadde kun snakket med fastlegen min en gang tidligere så terskelen for å snakke med han var ganske høy. Det var dritskummelt. Da jeg endelig kom meg dit fikk jeg ikke bare medhold i at angsten hadde returnert, men også beskjed om at depresjonen min var tilbake. Lucky me, right?

20161224-img_7050Nå i jula gikk mange tanker tilbake til 5. desember i fjor da min onkel døde i en bussulykke. Det var godt å få feire jula med slekta i Oslo, men samtidig litt vondt siden én manglet.

Det har vært mange nedturer dette året, men jeg må nesten nevne at ikke absolutt alt har vært drit. Jeg hadde for eksempel mitt beste semester på universitetet nå i vår, hvor jeg for første gang fullførte et helt semester som planlagt. I tillegg har jeg endelig turt å blogge om mine psykiske utfordringer, det er noe det er veldig viktig for meg å være åpen om, så det er jeg faktisk veldig stolt av.

Det beste med nyttårsfeiringen er at jeg kjenner på håpet. Og håp er så forbanna viktig når ting er vanskelig, tungt og mørket er over alt. 2017 – vi ses snart!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s