Første gang…

20170531-IMG_1475

Første gang jeg husker å ha fotografert var da jeg tok bilder av et av guttelagene til Sveiva Innebandy som spilte kamp. Hadde bare et lite digitalkamera på den tiden, men tror det var omtrent da, den nå døde, drømmen om å bli sportsfotograf våknet til live.

Første gang jeg vant NM gull med klubblag var i 2008. Det var nok første og siste gang.

Første gang jeg fikk diagnosen sosial angst og depresjon var i 2009 hos BUP, da var jeg 16 år gammel.

Første gang jeg trente et innebandylag var jeg også 16 år. Jeg ble kastet rett inn som treneren til Sveivas jenter 13 lag etter at jeg hadde tatt trener 1 kurs, med en av spillerne fra damelaget (som også er landslagsspiller) som min assistenttrener. Kan nok trygt si at rollene burde vært omvendt.

Første gang jeg jobbet var i 2010, da jobbet jeg på Tusenfryd for å tjene penger til utvekslingsåret mitt i Bournemouth, England.

Første gang jeg flyttet hjemmefra var 2. året på vgs da jeg var utvekslingsstudent i briteland. Da jeg var ferdig på vgs i 2012 flyttet jeg derimot permanent fra alle i Oslo og over til Bergen helt alene.

Første gang jeg feilet skikkelig var høsten 2012 da jeg endte opp med å droppe ut av universitetet. Det var dessverre ikke siste gang.

 


Dette innlegget er en del av bloggutfordringen. Denne ukens tema var «Min første». De andre som er med:

Lisa •  Ester Maria • Benedicte • Kine •  Julie

Advertisements

3 dokumentarer for planeten

Jeg kjenner på et stadig økende ønske om å bli mer klima-, miljø-og dyrevennlig. Jeg har alltid følt sterkt for både planeten og skapningene som bor på den, men aldri egentlig gjort noe for verken den ene eller den andre. Stille og uvitende har jeg i 24 år stått i veikanten og sett på at menneskene (bokstavelig talt) kjører over planeten.

Jeg ønsker ikke lenger å være verken stille eller uvitende så i dag har jeg begynt det som forhåpentligvis blir en reise i riktig retning. En mer bevisst retning. Jeg er overbevist om at kunnskap vil være min nøkkel til forandring.

For å starte et sted har jeg derfor brukt søndagen på å se noen dokumentarer på Netflix.
Den første filmen jeg så var «Terra» fra 2015. En veldig fin skildring av utviklingen som har funnet sted her på planeten og menneskets rolle oppi det hele.
terra
«TERRA is not a wildlife documentary. Nor is it a militant investigative documentary. TERRA is an essay, in the literary sense, on the human species and its relationship with other living beings.»
Fra filmens hjemmeside

Den neste filmen jeg så var «Chasing ice» fra 2012. Om du sliter med å tro på det du hører om klimaendringene så kan dette være filmen du trenger å se. Dokumentaren har bl.a. blitt vist på det hvite hus og i FN, i tillegg til i 172 land.
chasingice
«Chasing Ice is the story of one man’s mission to change the tide of history by gathering undeniable evidence of our changing planet… With a band of young adventurers in tow, Balog began deploying revolutionary time-lapse cameras across the brutal Arctic to capture a multi-year record of the world’s changing glaciers.» Fra filmens hjemmeside

Den tredje og siste filmen jeg så i dag var «A plastic ocean» fra 2016. Denne dokumentaren viser hvor plasten vi kaster egentlig ender opp, og hvordan den påvirker både mennesker og dyr.
plasticocean
«A PLASTIC OCEAN begins when journalist Craig Leeson, searching for the elusive blue whale, discovers plastic waste in what should be pristine ocean. In this adventure documentary, Craig teams up with free diver Tanya Streeter and an international team of scientists and researchers, and they travel to twenty locations around the world over the next four years to explore the fragile state of our oceans, uncover alarming truths about plastic pollution, and reveal working solutions that can be put into immediate effect.» – IMDB

Da har jeg sett tre dokumentarer, er godt i gang med nummer fire og er helt overbevist om at dette var et fint sted å starte. Jeg tror ikke nødvendigvis det er så viktig om jeg husker alt jeg har lært i dag, men at jeg har vekket en interesse som frem til nå har lugget i dvale. Engasjement er helt nødvendig og jeg gleder meg til å se hvor veien går herfra.

Har dere noen dokumentarer å anbefale?


Dette innlegget er en del av bloggutfordringen. Denne ukens tema var «3 filmer». De andre som er med:

Lisa • Tine Katrine •  Ester Maria • Benedicte • Kine •  Julie

En takk til kroppen

Dette skulle egentlig bli et innlegg om mitt forhold til min egen kropp, og på en måte så ble det også det, men ikke sånn jeg hadde sett det for meg. Som med så alt for mange andre så er nemlig ikke forholdet mitt til kroppen ideelt. Da jeg begynte å skrive innså jeg raskt at med en gang kropp skal diskuteres så blir det fort veldig negativt. Det ble det også for meg. Det er mye prat om dette med press, forventninger, skavanker, operasjoner, normer osv osv…

Og derfor velger jeg å gjøre det motsatte i dag. I dag vil jeg heller si takk. Jeg vil si takk til kroppen og alle dens fantastiske funksjoner og egenskaper. Uten den hadde jeg ikke vært her. Uten kroppen hadde ikke bevisstheten, sjelen, selvet, (ja kall det hva du vil) hatt noe hjem. For det er nettopp det kroppen er. Kroppen er det eneste hjemmet du skal ha til du dør. Så lenge du eksisterer på denne planeten så vil kroppen være ditt hjem, uavhengig av om du liker det eller ikke.

Vi må huske at bak de tingene vi ikke liker ved kroppene våre, bak dem er det en funksjon (og ofte en historie).

Kroppen gir deg liv! Helsike, kroppen din kan være med å skape et helt nytt menneske! Å gi liv til et helt nytt vesen! Hvor sinnsykt kult er ikke det?!

Og til slutt, takk kjære kroppen min for at du fortsatt er her etter alle de stygge, ufine og slemme tingene jeg har sagt om deg opp gjennom årene. Du fortjente det ikke, for du er fin akkurat som du er. SAMSUNG CAMERA PICTURES


Dette innlegget er en del av bloggutfordringen. Denne ukens tema var «kroppen». De andre som er med:

Lisa • Tine Katrine •  Sunniva • Ester Maria • Benedicte  • Inger • Julie

Prosessen

Det første jeg tenkte på da jeg hørte temaet denne uken er sangen som førte meg til mitt favorittband. Sangen heter, surprise surprise, «Prosessen». Og bandet er selvfølgelig Kaizers Orchestra. Jeg har mange prosesser gående jeg kunne skrevet om under dette temaet, men jeg velger heller å dele soundtracket som passer til alle. Enjoy!


Dette innlegget er en del av bloggutfordringen. Denne ukens tema var «prosess». De andre som er med:

Lisa • Tine Katrine •  Sunniva • Ester Maria • Mari • Benedicte  • Inger

Kjærleik

Jeg er en veldig følsom person og føler veldig mye, på både godt og vondt. Om jeg først blir betatt av noe så går jeg all in med alt jeg har. Jeg elsker filmkarakterer, musikk og interessene mine med hele meg. Det er noe jeg har merket stor forskjell på nå som jeg er syk. Depresjonen har hos meg nøytralisert veldig mye av de følelsene jeg tidligere pleide å føle, spesielt ovenfor interessene mine. Mye av det jeg tidligere ville sagt at jeg elsket har jeg under depresjonen følt meg nesten litt apatisk ovenfor. Det er veldig ubehagelig for jeg liker interessene mine og hvor stor glede jeg kan få av ofte veldig små, egentlig ubetydelige, ting.

Juli2016_02.jpgDen største og uten tvil beste kjærligheten jeg har opplevd er allikevel verken en serie eller interesse. Den største kjærligheten fant jeg i en bergenser. Vi møttes via innebandyen for over tre år siden og har vært sammen siden. Han er uten tvil den beste og snilleste personen jeg vet om. Han tar vare på meg og elsker meg selv når jeg minst fortjener det. Jeg er ikke alltid den enkleste å være sammen med. Jeg kan være veldig egoistisk, selvsentrert, vrang, sjalu og lite samarbeidsvillig. Litt for ofte. At jeg i tillegg sliter med sosial angst og depresjon gjør det jo heller ikke alltid så mye enklere. Men til tross for at jeg er vrang og tidvis tviler på alt og alle så er han her enda. Vi er forlovet og ser fram til å oppfylle alt vi har mål og drømmer, sammen.


Dette innlegget er en del av bloggutfordringen. Denne ukens tema var «kjærlighet». De andre som er med:

Renate • Lisa • Tine Katrine •  Sunniva • Ester Maria • Mari • Benedicte  • Inger

Jeg vil bli god på…

Jeg har alltid vært ei jente med store drømmer. Ofte for store for mitt eget beste. Bare for å sette standarden så var det en periode på slutten av videregående hvor jeg var overbevist om at jeg skulle bli rockestjerne. Jeg som verken kunne synge eller spille noe instrument. Jeg var absolutt klar over hvor dårlig utgangspunkt jeg hadde, for jeg hadde jo faktisk null relevante egenskaper, kunnskaper eller talenter. Dette visste jeg veldig godt, og selv om jeg ikke hadde visst det så var de rundt meg veldig flinke til å minne meg på det.

For meg spilte det allikevel ekstremt liten rolle hvilket utgangspunkt og grunnlag jeg hadde fra før av. Jeg mente at ingen drømmer var for store og at om man virkelig ønsker noe så burde man gå for det med alt man har. Uansett om man når målet eller ikke så vil man komme så uendelig mye lenger ved å prøve enn ved å si at slaget er tapt før du i det hele tatt har satt foten på slagmarken.6286369019_6b75258aa8_oJeg har kanskje slått fra meg det å skulle bli rockestjerne, men jeg er fortsatt enig med Anniken fra 2012. Å følge drømmene sine vil være verdt det, uavhengig av utgangspunktet ditt og om du når dem eller ei! Om du går etter drømmene dine så kan du ikke tape. Det er ingen drømmer som er for urealistiske eller som er helt uoppnåelig. Ikke slik jeg ser det. Det finnes alltid steg du kan ta som vil få deg nærmere. Du vil tilegne deg ny kunnskap, nye egenskaper og utvikles som person for hvert skritt du tar. Når du når det du trodde var drømmen så vil du kanskje oppdage at også drømmen har forandret seg i takt med deg. Du vil sette nye mål og fortsette å utvikle deg.

Det blir ofte sagt at veien er målet og det vil jeg si meg ganske enig i. Øyeblikkene hvor du når målet er nettopp det, øyeblikk. De er ofte over like fort som de kom og du begynner straks å se frem til nye øyeblikk. Nyt veien fra øyeblikk til øyeblikk, fra mål til mål og fra drøm til drøm. 6286529201_6ba88ea2f6_oSå hva er det jeg vil bli god på nå? Det samme som jeg alltid har ønsket. Jeg har gått tilbake til begynnelsen og blåst liv i en barndomsdrøm som jeg aldri har klart å slå helt fra meg. Jeg føler at jeg skylder meg selv å gi det et ordentlig forsøk. Kanskje klarer jeg det. Kanskje ikke. Jeg må i alle fall prøve. Det siste jeg ønsker er å sitte på gamlehjemmet å tenke at «faen, hvorfor prøvde jeg aldri? Hvorfor turte jeg ikke å satse?»


Dette innlegget er en del av bloggutfordringen. Denne ukens tema var «Jeg vil bli god på». De andre som er med:

Julie Eilén • Renate • Lisa • Tine Katrine •  Sunniva • Ester Maria • Mari • Benedicte  • Inger

Blanke ark

Da jeg først så ukens tema fikk jeg i et lite sekund panikk og lurte på hva i alle dager jeg kunne skrive om dette. Helt til det slo meg at jeg er en storforbruker av blanke ark. Ikke faktiske, fysiske blanke ark, men det dette står for (i alle fall slik jeg ser det). En ny start. Håp. 20170328-IMG_1215Jeg elsker alt som kan gi meg denne følelsen av håp. En ny start, hvor det som er gjort tidligere er likegyldig og det kun er nå- og framtiden som gjelder. Jeg er hun kleine som ved nyttår alltid er full av pågangsmot, vilje og håp. Når det er gått noen uker og måneder så er jeg blitt hun som hver mandag tenker at NÅ. Nå er det en ny uke og en mulighet til å starte på nytt. Jeg er hun som elsker å begynne på en ny planlegger. Når alle dagene ligger åpne og bare venter på at du skal fylle sidene med planer, hendelser, tanker, gjøremål og alt dette som utgjør hverdagen og til slutt livet.

Jeg flyttet til og med fra Oslo til Bergen i 2012 for å få en ny start. Et nytt forsøk på livet om du vil. På en plass hvor ingen kjente meg. Ingen visste om fortiden min. Om mine feil og mangler. Det var et nytt forsøk på å passe inn, på å finne min plass i verden. Jeg hadde helt blanke ark, og det ga meg håp, selvtillit og litt av trua på meg selv tilbake.

Jeg er hun som elsker blanke ark, fordi det gir håp om en bedre fremtid.

 


Dette innlegget er mitt første bidrag i bloggutfordringen. Denne ukens tema var «blanke ark«. De andre som er med:

Julie Eilén • Renate • Lisa • Tine Katrine • Hanna • Sunniva • Ester Maria • Mari • Benedicte  • Inger

Fremover

God kveld alle sammen!

Jeg ville bare stikke innom en liten tur for å fortelle kort om hva som vil skje her inne fremover. I håp om å komme litt tilbake til mine gode gamle bloggvaner så har jeg joinet en bloggutfordring, med ukentlige temaer som det skal blogges om.

Jeg har tidligere fulgt neste alle de flinke bloggerne som opprinnelig drev med denne utfordringen så da muligheten åpnet seg for at flere kunne bli med så måtte jeg slenge meg på. Jeg er allerede godt i gang med å skrive innlegget for denne uken og gleder meg til å se hvordan dette vil bli fremover. 20170328-IMG_1151Nå er jeg som nevnt utallige ganger tidligere en mester i å begynne på ting uten å fullføre så jeg vil ikke love noe annet enn at jeg skal gjøre mitt beste for å holde det gående. At dette også er en litt sosial greie hvor det fort blir lagt merke til om man ikke henger med tror jeg vil være en stor motivasjonsfaktor for min del.

Første innlegget kommer i løpet av helgen!