En takk til kroppen

Dette skulle egentlig bli et innlegg om mitt forhold til min egen kropp, og på en måte så ble det også det, men ikke sånn jeg hadde sett det for meg. Som med så alt for mange andre så er nemlig ikke forholdet mitt til kroppen ideelt. Da jeg begynte å skrive innså jeg raskt at med en gang kropp skal diskuteres så blir det fort veldig negativt. Det ble det også for meg. Det er mye prat om dette med press, forventninger, skavanker, operasjoner, normer osv osv…

Og derfor velger jeg å gjøre det motsatte i dag. I dag vil jeg heller si takk. Jeg vil si takk til kroppen og alle dens fantastiske funksjoner og egenskaper. Uten den hadde jeg ikke vært her. Uten kroppen hadde ikke bevisstheten, sjelen, selvet, (ja kall det hva du vil) hatt noe hjem. For det er nettopp det kroppen er. Kroppen er det eneste hjemmet du skal ha til du dør. Så lenge du eksisterer på denne planeten så vil kroppen være ditt hjem, uavhengig av om du liker det eller ikke.

Vi må huske at bak de tingene vi ikke liker ved kroppene våre, bak dem er det en funksjon (og ofte en historie).

Kroppen gir deg liv! Helsike, kroppen din kan være med å skape et helt nytt menneske! Å gi liv til et helt nytt vesen! Hvor sinnsykt kult er ikke det?!

Og til slutt, takk kjære kroppen min for at du fortsatt er her etter alle de stygge, ufine og slemme tingene jeg har sagt om deg opp gjennom årene. Du fortjente det ikke, for du er fin akkurat som du er. SAMSUNG CAMERA PICTURES


Dette innlegget er en del av bloggutfordringen. Denne ukens tema var «kroppen». De andre som er med:

Lisa • Tine Katrine •  Sunniva • Ester Maria • Benedicte  • Inger • Julie