Jeg vil bli god på…

Jeg har alltid vært ei jente med store drømmer. Ofte for store for mitt eget beste. Bare for å sette standarden så var det en periode på slutten av videregående hvor jeg var overbevist om at jeg skulle bli rockestjerne. Jeg som verken kunne synge eller spille noe instrument. Jeg var absolutt klar over hvor dårlig utgangspunkt jeg hadde, for jeg hadde jo faktisk null relevante egenskaper, kunnskaper eller talenter. Dette visste jeg veldig godt, og selv om jeg ikke hadde visst det så var de rundt meg veldig flinke til å minne meg på det.

For meg spilte det allikevel ekstremt liten rolle hvilket utgangspunkt og grunnlag jeg hadde fra før av. Jeg mente at ingen drømmer var for store og at om man virkelig ønsker noe så burde man gå for det med alt man har. Uansett om man når målet eller ikke så vil man komme så uendelig mye lenger ved å prøve enn ved å si at slaget er tapt før du i det hele tatt har satt foten på slagmarken.6286369019_6b75258aa8_oJeg har kanskje slått fra meg det å skulle bli rockestjerne, men jeg er fortsatt enig med Anniken fra 2012. Å følge drømmene sine vil være verdt det, uavhengig av utgangspunktet ditt og om du når dem eller ei! Om du går etter drømmene dine så kan du ikke tape. Det er ingen drømmer som er for urealistiske eller som er helt uoppnåelig. Ikke slik jeg ser det. Det finnes alltid steg du kan ta som vil få deg nærmere. Du vil tilegne deg ny kunnskap, nye egenskaper og utvikles som person for hvert skritt du tar. Når du når det du trodde var drømmen så vil du kanskje oppdage at også drømmen har forandret seg i takt med deg. Du vil sette nye mål og fortsette å utvikle deg.

Det blir ofte sagt at veien er målet og det vil jeg si meg ganske enig i. Øyeblikkene hvor du når målet er nettopp det, øyeblikk. De er ofte over like fort som de kom og du begynner straks å se frem til nye øyeblikk. Nyt veien fra øyeblikk til øyeblikk, fra mål til mål og fra drøm til drøm. 6286529201_6ba88ea2f6_oSå hva er det jeg vil bli god på nå? Det samme som jeg alltid har ønsket. Jeg har gått tilbake til begynnelsen og blåst liv i en barndomsdrøm som jeg aldri har klart å slå helt fra meg. Jeg føler at jeg skylder meg selv å gi det et ordentlig forsøk. Kanskje klarer jeg det. Kanskje ikke. Jeg må i alle fall prøve. Det siste jeg ønsker er å sitte på gamlehjemmet å tenke at «faen, hvorfor prøvde jeg aldri? Hvorfor turte jeg ikke å satse?»


Dette innlegget er en del av bloggutfordringen. Denne ukens tema var «Jeg vil bli god på». De andre som er med:

Julie Eilén • Renate • Lisa • Tine Katrine •  Sunniva • Ester Maria • Mari • Benedicte  • Inger

Blanke ark

Da jeg først så ukens tema fikk jeg i et lite sekund panikk og lurte på hva i alle dager jeg kunne skrive om dette. Helt til det slo meg at jeg er en storforbruker av blanke ark. Ikke faktiske, fysiske blanke ark, men det dette står for (i alle fall slik jeg ser det). En ny start. Håp. 20170328-IMG_1215Jeg elsker alt som kan gi meg denne følelsen av håp. En ny start, hvor det som er gjort tidligere er likegyldig og det kun er nå- og framtiden som gjelder. Jeg er hun kleine som ved nyttår alltid er full av pågangsmot, vilje og håp. Når det er gått noen uker og måneder så er jeg blitt hun som hver mandag tenker at NÅ. Nå er det en ny uke og en mulighet til å starte på nytt. Jeg er hun som elsker å begynne på en ny planlegger. Når alle dagene ligger åpne og bare venter på at du skal fylle sidene med planer, hendelser, tanker, gjøremål og alt dette som utgjør hverdagen og til slutt livet.

Jeg flyttet til og med fra Oslo til Bergen i 2012 for å få en ny start. Et nytt forsøk på livet om du vil. På en plass hvor ingen kjente meg. Ingen visste om fortiden min. Om mine feil og mangler. Det var et nytt forsøk på å passe inn, på å finne min plass i verden. Jeg hadde helt blanke ark, og det ga meg håp, selvtillit og litt av trua på meg selv tilbake.

Jeg er hun som elsker blanke ark, fordi det gir håp om en bedre fremtid.

 


Dette innlegget er mitt første bidrag i bloggutfordringen. Denne ukens tema var «blanke ark«. De andre som er med:

Julie Eilén • Renate • Lisa • Tine Katrine • Hanna • Sunniva • Ester Maria • Mari • Benedicte  • Inger

Fremover

God kveld alle sammen!

Jeg ville bare stikke innom en liten tur for å fortelle kort om hva som vil skje her inne fremover. I håp om å komme litt tilbake til mine gode gamle bloggvaner så har jeg joinet en bloggutfordring, med ukentlige temaer som det skal blogges om.

Jeg har tidligere fulgt neste alle de flinke bloggerne som opprinnelig drev med denne utfordringen så da muligheten åpnet seg for at flere kunne bli med så måtte jeg slenge meg på. Jeg er allerede godt i gang med å skrive innlegget for denne uken og gleder meg til å se hvordan dette vil bli fremover. 20170328-IMG_1151Nå er jeg som nevnt utallige ganger tidligere en mester i å begynne på ting uten å fullføre så jeg vil ikke love noe annet enn at jeg skal gjøre mitt beste for å holde det gående. At dette også er en litt sosial greie hvor det fort blir lagt merke til om man ikke henger med tror jeg vil være en stor motivasjonsfaktor for min del.

Første innlegget kommer i løpet av helgen!

 

Et inspirert øyeblikk

For en stund tilbake hadde jeg et lite øyeblikk hvor jeg var full av motivasjon. Jeg fant inspirasjon i alt rundt meg og var full av pågangsmot. Når jeg er full av motivasjon så føler jeg meg alltid superklar for å begynne på nye prosjekter. Jeg har en tendens til å bli litt i overkant ambisiøs og glemmer helt hvordan hverdagen min ser ut og hvordan humøret mitt egentlig pleier å være. Problemet med disse øyeblikkene, hvor jeg er supermotivert og ser på livet med inspirerte øyne, er at øyeblikkene er nettopp det – øyeblikk. De er over før jeg vet ordet av det, håpet forsvinner og jeg sitter igjen i det samme mørke hullet jeg var i fra før. Et mørke hvor alt av energi og handlingskraft er revet vekk, og følelsen av nedstemthet fort blir så overveldende at det er vanskelig å finne lyspunktene i livet…

20170402-IMG_1279

Sist jeg hadde dette inspirerte øyeblikket var da jeg skrev innlegget om 365-dagers utfordringen. Øyeblikket hadde passert lenge før det var gått et døgn og jeg satt igjen med en utfordring jeg ikke hadde psyken til å gå løs på, men også dette presset jeg hadde lagt opp til ved å nevne utfordringen på bloggen. Heldigvis for min del så er det mer eller mindre ingen som leser bloggen min, så jeg tror egentlig ingen har lagt merke til det. Krise avverget!

Jeg avslutter med andre ord foto-utfordringen, men du skal ikke se bort ifra at jeg prøver meg igjen en annen gang. Nå for tiden har jeg dessverre mer enn nok med å prøve og bli bedre fra denne forbanna angsten. Jeg er over halvveis i behandlingsprogrammet mitt og det er mildt sagt intenst…

#6-7

Det har vært stille fra meg på bloggen nå i helgen, fordi jeg har vært litt opptatt med fotografering på dagtid og redigering på kveldstid. Lørdag fotograferte jeg under en minirunde i regi av Fjell-kameraterne Innebandy, som er klubben jeg spiller for, og søndag fotograferte jeg herrelaget sin siste seriekamp denne sesongen mot BSI.

#6 Lørdag og minirunde 
20170311-IMG_971120170311-IMG_9951

#7 Søndag og herrekamp
20170312-IMG_098720170312-IMG_080220170312-IMG_0589

Resten av bildene finner dere på Fjell-Kameraterne Innebandy sin Facebookside. Bildene fra minirunden er HER, og bildene fra herrekampen er HER.

 

#1

God kveld!

Dette har vært min kanskje mest effektive mandag så langt i år og det føles så utrolig godt! Selv om jeg kom litt sent i gang med dagen så har jeg fått gjort absolutt ALT jeg har håpet på,  og litt til. Jeg kan ikke huske sist det skjedde. Den siste tiden har jeg nemlig som regel gjort det stikk motsatte.

I dag er som jeg nevnte i forrige innlegg første dagen i mitt 365 dagers fotoprosjekt, så da kicker jeg i gang prosjektet med bilder av tulipanene mine som har begynt å åpne seg. Jeg har aldri hatt blomster som ikke er ferdig blomstret (er det rett ord..?) så dette synes jeg er spennende!

20170306-IMG_950220170306-IMG_950620170306-IMG_9504

Psst. dere kan også følge meg på snapchat (nikkibye).